4.5.1

Erstatningstvisten reiser spørsmålet om et eventuelt arbeidsgiveransvar kan gjøres gjeldende i denne saken etter reglene i skadeserstatningsloven om arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker i § 2-1.

Redningsselskapet kan få objektivt ansvar som arbeidsgiver under forutsetning av at Truls var uaktsom i tjenesten. Det er opplyst at Truls glemte sikkerhetsslyngen. Det taler for en viss uaktsomhet. Her må vi imidlertid vurdere den spesielle situasjonen som en redningsmann er i. Det skal tas avgjørelser i løpet av sekunder, og det må være rom for en god del feil. Det kan være forskjell på omstendighetene.

Én ting er avgjørelser som må tas raskt i et forrykende uvær der den forulykkede når som helst kan forsvinne i det frådende havet. Noe annet er å redde en person opp av et blikkstille hav der det er god tid til å handle i samsvar med alle instrukser om sikkerhet.

Det er opplyst at det er storm og at fartøyet er i ferd med å forlise. Jeg antar derfor at Truls ikke handlet uaktsomt, til tross for at sikkerhetsslyngen skulle vært festet. Dermed er det heller ikke grunnlag for å holde redningsselskapet ansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1.

Konklusjon: Redningsselskapet får ikke erstatningsansvar.

4.5.2

(Oppgavens faktum er dessverre fra virkeligheten, men skolens navn er anonymisert med fiktivt navn.)

Spørsmålet om et eventuelt erstatningsansvar vurderes ut fra ulike regler i skadeerstatningsloven.

1. Drøft og vurder om elevene kan få erstatningsansvar.
   
   Er det elever under 18 år som har gjort skadene, kan hver enkelt få erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1. Det virker som om skadene ble gjort forsettlig eller med grov uaktsomhet. Alder, skyldgrad mv. taler for erstatningsansvar. Det er ikke grunnlag for kollektivt å holde alle elevene ansvarlige. Ansvaret må plasseres hos de som gjorde skadene.
   
   Konklusjon: Elevene får erstatningsansvar.
2. Drøft og vurder om foreldrene kan få erstatningsansvar.
   
   I dette tilfellet kan foreldrene til hver enkelt skadevolder under 18 år, få objektivt ansvar for inntil kr 5 000, jf. § 1-2 nr. 2, siden den mindreårige har handlet forsettlig eller uaktsomt. Det er bare foreldre som bor sammen med og har omsorgen for elevene, som kan få ansvar. Med omsorg siktes det til foreldreansvar etter barnelovens bestemmelser, og med «bo sammen med» siktes det til hvor elevene har fast bosted.
3. Drøft og vurder om skolen kan få erstatningsansvar.
   
   Skolen kan få erstatningsansvar som arbeidsgiver etter skadeserstatningsloven § 2-1. Ansvaret forutsetter at læreren har vært uaktsom. Spørsmålet blir derfor om Gro er å bebreide for ikke å ha passet godt nok på. Hun er nok å bebreide for ikke å ha overvåket festingen og stanset drikkingen av alkohol. Som ansvarlig leder av en elevekskursjon, er hun forpliktet til å passe på elevene og gjøre det som er rimelig å kreve.
   
   Noen vil kanskje vurdere om elevenes uaktsomhet kan utløse erstatningsansvar for skolen. Elevene er ikke arbeidstakere. Deres handlinger kan derfor ikke påføre skolen objektivt ansvar på grunnlag av skadeserstatningsloven § 2-1. Ansvar må derfor ha grunnlag i lærerens og ikke elevenes forhold.
   
   Konklusjon: Skolen får erstatningsansvar på grunnlag av § 2-1
4. Drøft og vurder om læreren Gro kan få erstatningsansvar.
   
   Gro kan få et personlig ansvar etter den alminnelige skyldregelen. Likevel kan skadeserstatningsloven § 2-3 nr. 2 om lemping av arbeidstakers ansvar, redde henne. Gro kan ved sin uaktsomhet bli ansvarlig overfor skadelidte, og regressansvarlig overfor sin arbeidsgiver hvis arbeidsgiveren har dekket tapet.
   
   I de fleste tilfeller vil det normalt være urimelig å la det endelige tapet hvile på arbeidstakeren. Det rimelige er at arbeidsgiveren bærer tapet. Bare i mer ekstraordinære tilfeller kan arbeidsgiveren kreve at arbeidstakeren bærer en del av tapet, se skadeserstatningsloven § 2-3 nr. 1 og nr. 2 andre setning.
   
   Hvis Gros forhold blir ansett som meget klanderverdig, kan hun ende opp med å måtte betale noe erstatning. Jeg antar at Gro i vårt tilfelle slipper unna og ikke får ansvar overfor sin arbeidsgiver. Det betyr at skolen ikke får regressrett etter § 2-3 nr. 1, og Gro kan kreve tilbake fra sin arbeidsgiver det hun eventuelt må ha betalt i erstatning, jf. § 2-3 nr. 2, andre punktum.

4.5.3

Læreren har løsningsforslag

4.5.4

Læreren har løsningsforslag

4.5.5

Læreren har løsningsforslag